Jeg tok meg en gul januar

Jeg tok meg en gul januar. Jeg gikk bort fra planen min og bestemte meg for å lete etter brødsmuler i stedet.

«Gul januar» har fint lite med alkohol å gjøre. Likevel har det med en slags nullstilling å gjøre, for å finne en ny start, ny kraft, nytt moment – og kanskje ny retning?

For deg som kjenner meg litt fra før vet du at når jeg refererer til «gule soner» i kalenderen betyr det egentid. For meg er egentid, eller Hege-tid, «hellig» tid. Betydningen av navnet mitt er nettopp hellig og jeg synes det passer fint i denne sammenhengen.

På grunn av gul januar har du ikke mottatt nyhetsbrev fra meg i år, ei heller hørt fra meg i sosiale medier.

Ta eierskap til egen tid

Gule kalender-soner var noe jeg startet med for snart seks år siden. Jeg forstod at skulle jeg klare å skrive bok, starte egen virksomhet, lage kurs og programmer, veilede, fortsette å skape, utvikle, konseptualisere og gjennomføre, og samtidig ta vare på helsa – da må jeg være bevisst på hvem og hva jeg bruker tiden min på.

Det er så lett å bli fanget av andres planer når vi ikke tar eierskap til vår egen tid, har du også merket det? 

Dessuten tror vi ofte at skal vi få gjort det vi setter oss fore, da må kalenderen fylles av gjøre-aktiviteter fra morgen til kveld, mandag til fredag og gjerne i helgen med.

Men det fungerer jo ikke slik. Vi fungerer ikke slik.

For å gjøre trenger vi å være. Skapekraft kommer fra hvilekraft.

Gule kalendersoner betyr være- og hvile-aktiviteter. De lyser imot meg og minner meg på at nå er det morgenrutiner, nå er det avkobling, tur i skogen eller tid med familien.

Men, hvorfor en hel gul måned?

Heng med litt til, jeg kommer dit.  

Hvordan når vi målene våre?

Først har jeg lyst til å dele to veldig ulike, men like virkningsfulle, strategier med deg som begge bidrar til utvikling, vekst og måloppnåelse. Den første kan vi kalle «målstrategien» og er den metoden de fleste av oss er vant til å jobbe etter for å nå mål:

Vi setter tydelige mål og delmål ut ifra et ønske, en visjon, idé eller drøm og identifiser hvilke aktiviteter som vil ta oss dit. Så legger vi aktivitetene inn i en plan, følger planen, evaluer og juster underveis, fortsetter med små steg, jobber jevnt og trutt til målet er oppnådd.  

Det var denne strategien jeg brukte for drøyt fem år siden da jeg sa opp en fast stilling i Staten for å skrive bok og starte for meg selv. Og jeg har oppnådd mye på fem år:

🔸 I 2021 skrev jeg ferdig og ga ut boken «Mellom to jobber – 7 steg til en meningsfull jobb», samtidig som jeg tok imot de første kundene i individuell karriereveiledning.

🔸 I 2022 produserte jeg signaturprogrammet mitt Karriereprogrammet og kunne ønske 22 deltakere velkommen til det første kullet. I dag har Karriereprogrammet loset godt over 200 mennesker videre på karriereveien og over i nye jobber.

🔸I 2023 utviklet jeg Jobbsøkerprogrammet, jeg skapte Karrierekraft for kvinner i 2024 og våren 2025 startet kull 1 på Akademi for Helhetlig karriereveiledning.

Det er ingenting eksepsjonelt med dette, ei heller med meg. Jeg er en nokså ordinær dame. Men, jeg er veldig god på å gjennomføre det jeg bestemmer meg for – fordi jeg har trent på det.

Og i slike sammenhenger fungerer målstrategien aldeles utmerket.

Men, hva om ikke målet er tydelig for oss, vi ikke vet hva eller hvor vi vil – eller vi lengter etter noe annet i livet, uten helt å vite hva dette andre er?

Da kan vi teste «brødsmulestrategien».

Når vi ikke vet hva eller hvor vi vil

Nå har vi lagt januar og snart halve februar bak oss. For meg, en drøy gul måned.

Men, Hege – jobber du ikke? tenker du nå.

Joda, jeg jobber. Jeg har fulgt opp kunder som allerede er «innafor», også har det ramlet inn et par fine  omstillingsoppdrag. Men, jeg unner meg mer luft i kalenderen og jeg har ikke gjort noe aktivt for å skaffe nye oppdrag. Jeg bestemte meg også for å utsette oppstart av både gruppeprogrammet Karrierekraft og kull 2 av Akademi for Helhetlig karriereveiledning (AHKV).

Hvorfor?

Overgangen til det nye året ble full av kontraster. Det ga meg en anledning til å stoppe opp, tenke og kjenne. Prosessere og fordøye.

Etter avslutningen av det aller første kullet i sertifiseringsprogrammet i Helhetlig karriereveiledning, satt jeg tilbake med så mange følelser: Det ble en intens og lærerik øvelse for meg å utvikle og gjennomføre dette programmet. Jeg kjente en enorm glede og stolthet over det jeg hadde skapt og fått til, og en dyp takknemlighet for de engasjerte, modige og dedikerte deltakerne på kull 1. 

For en opptur!

Men, så ble det så tomt. Det var ingen der å dele denne gleden og stoltheten med, ingen å ta en high five med. Jeg tok meg selv i å savne noen å feire med og kunne si «Fy søren, se hva vi har fått til sammen».

Og helt ærlig, dette savnet kom nokså overraskende på meg.

For det har vært viktig, riktig og helt nødvendig for meg å skape, utvikle og jobbe alene i disse fem årene. Dessuten er jeg god til å håndtere motbakker alene (jeg er godt trent i det også – kanskje for godt trent), men hvor god er jeg egentlig til å håndtere oppturer og feire alene?

Dette spørsmålet tror jeg aldri at jeg har stilt meg selv før. Nå ble det høyaktuelt.

Så ble tomheten avløst av skuffelse. Interessen for kull 2 på AHKV viste seg ikke å være god nok til at det var forsvarlig å starte et nytt kull i januar, slik jeg hadde planlagt. Jeg valgte å utsette kull 2 til høsten.  

Og jeg som hadde gledet meg sånn.

Men, så er det de som hinter om at det er en mening med det – at ting ikke alltid går etter planen.  At det ikke er meningen at vi skal streve sånn og å tvinge igjennom det vi tror er til det beste for oss, businessen vår eller kundene våre.

Hva om det er noe i det?

Hva skjer om jeg gir slipp på kontrollen, og inviterer inn mer lekenhet, letthet og glede?

Hva skjer om jeg lar dagene få utfolde seg mer organisk og lener meg inn i tillit til at noe nytt, og enda bedre, vil falle på plass?

Hva kan skje da?

Og våger jeg det?

Det er her brødsmulestrategien kommer inn. Ved inngangen til 2025 var jeg krystallklar på hva jeg skulle skape og hvor jeg ville. En tradisjonell målstrategi var det jeg trengte. Men nå, ved inngangen til 2026, etter fem år som gründer, mentor og karriereveileder i eget selskap, vokser det frem et nytt behov:

Et behov for å finne en ny form på arbeidshverdagen.

Jeg vet ikke hvordan det nye ser ut ennå, men jeg vil ta savnet etter noen å samskape og dele med på alvor. Det kan bety partnerskap, samarbeid, interim- eller konsulentoppdrag – eller det kan bety ansettelse.

Det jeg vet er at jeg vil henge med andre engasjerte folk med åpne sinn og varme hjerter. Som også er opptatt av å skape arbeidsglede, nye konsepter og bærekraftige arbeidsliv, på sitt vis, på sine arenaer.

Å følge brødsmulestien

Så nå velger jeg brødsmulestrategien. Jeg møter 2026 med åpenhet, nysgjerrighet og fleksibilitet. Jeg inviterer meg selv på kaffeprater til folk jeg er nysgjerrig på, og selv inviterer jeg både gamle og nye bekjentskaper til uformelle treff, digitale eller analoge.  

Jeg bruker min indre autoritet som kompass og beveger meg i retning av det som kjennes riktig ut for meg. Jeg plukker opp og forfølger det som vekker lyst, glede, nysgjerrighet, interesse eller engasjement her og nå. Også vil jeg ta inspirert handling derfra, til den neste brødsmulen viser seg – og den neste.

Klarer jeg å ha tillit til at veien vil utfolde seg til det beste for meg underveis? Våger jeg å gi slipp på kontrollen og lytte til hjertestemmen? Og våger jeg å tro at brødsmulestien leder meg til nye meningsfulle menneskemøter, inspirerende fellesskap og kanskje til en arbeidshverdag jeg ikke helt kan se for meg ennå?  

Jeg tror det.

Hva tenker du når du leser dette? Savner du også en å samskape med – eller kjenner du noen jeg bør ta en kaffe med? Send meg gjerne en melding her 

Kjenner du meg ikke så godt fra før? Ta gjerne turen innom LinkedIn-profilen min, og når du først er der blir jeg veldig glad om du vil knytte kontakt.

God klem fra Hege 

PS: Kanskje noe nytt allerede er i ferd med å utfolde seg? Jeg fikk i alle fall en skikkelig hyggelig overraskelse da jeg ble nominert til Årets Rollemodell i HER Awards 2026⭐ Dette igjen har i alle fall ledet meg til nye brødsmuler, i form av spennende kontakter og fine menneskemøter. Kanskje er det vi som tar en kaffe neste gang?