Hvordan få jobb etter 50: Strategiene som faktisk virker i det skjulte arbeidsmarkedet

«Jeg har sendt over hundre jobbsøknader uten å få intervju!»

Slike overskrifter leser vi altfor ofte, og dette er noe jeg også hører altfor ofte. Jeg sliter faktisk med å forstå hvorfor og må bare spørre, litt oppgitt, men mest med kjærlighet:

Hvem gjør det??

Altså, hvem fortsetter å bruke hundrevis av timer på noe som ikke funker?

Å sende enda flere søknader er som å rope høyere i en skog der ingen hører deg. Hvorfor fortsetter du å gjøre mer av det som ikke fungerer, når det åpenbart gjør deg mer og mer frustrert? Jeg mener ikke å snakke deg ned eller antyde at det er noe galt med deg, virkelig ikke, jeg vet hvor krevende det kan være.

Det jeg vil du skal forstå er at jobbsøkerstrategien du bruker ikke lenger fungerer for deg. 

Artikler, podkaster og LinkedIn-innlegg minner oss (altfor ofte, etter min mening) på hvor vanskelig det er å skaffe jobb etter fylte femti.  

Og ja, å være «jobbsøker femti pluss» kan være krevende. Mange forteller om motløsheten som oppstår etter utallige avslag på søknader, uryddige prosesser og hule tilbakemeldinger fra arbeidsgiver, når stillinger tilbys yngre kandidater med mindre erfaring.

Ja, enkelte arbeidsgivere har fordommer. Ja, noen rekrutterere ser ikke verdien av seniorkompetanse. Og ja, det finnes arbeidsgivere som legger CV-en din i «nei-bunken» hvis du er født før 1980.

Vi skal erkjenne at det finnes alderisme og stigma i arbeidsmarkedet. 

Men, det finnes et annet stigma også, det som jobbsøkere retter mot arbeidsgivere og rekrutterere. For det er ikke uvanlig å høre utsagn som:

- Arbeidsgivere vil kun ha unge medarbeidere.

- Rekrutterere bryr seg ikke om seniorkompetanse.

- Jeg har sendt hundre søknader uten å få intervju, det beviser at ingen vil ha en på femti pluss.

Nei. Det beviser ikke det.

Det beviser at jobbsøkerstrategien din ikke fungerer.

Å være jobbsøker etter fylte femti krever en annen strategi

Jeg møter 50- og 60-åringer som får seg nye jobber, hver eneste uke, som ikke lykkes på tross av alderen sin, men med den. De har forstått at de trenger å anvende en annen strategi:

👉 Gjøre mindre av det som ikke fungerer og mer av det som faktisk fungerer.

Felles for samtlige er at de har sluttet med dette:

• Timevis med skrolling på Finn eller NAV
• Flikking på CV
• Å sende søknader på et mangfold av utlyste stillinger
• Vente og håpe på respons på søknader
• Å sende standardiserte åpne søknader

Så hva gjør de i stedet?

De bruker en helt annen strategi; de utforsker jobbmulighetene i det uannonserte arbeidsmarkedet.

Ja, samfunnet og arbeidsgivere har et ansvar. Men det har du også.

Vi vet at det finnes fordommer og strukturelle utfordringer knyttet til alder. Vi trenger en politikk som støtter seniorarbeid, arbeidsgivere som våger å tenke aldersmangfold, og rekrutterere som evner å se kompetanse fremfor alder. Det ansvaret skal ikke bagatelliseres.

Men, det fritar ikke deg og meg for ansvaret for vår egen jobbsøkerprosess.

Vi på femti pluss har ansvar for å:

🔸 Holde oss relevante
🔸 Oppdatere kompetansen vår
🔸 Synliggjøre erfaringen vår
🔸 Vise hvordan vi kan skape verdi
🔸 Lære og anvende nye strategier når de gamle ikke fungerer lenger

Det er ikke arbeidsgivers jobb å oppsøke oss. Det er vår jobb å gjøre oss synlige for aktuelle arbeidsgivere.

Og kjære «jobbsøker femti pluss»: Selv om jeg forstår det er frustrerende å ikke få napp, må du slutte å tenke at jobbsøkerprosessen handler om å motbevise at du har gått ut på dato. Du må slutte å starte jobbsøknaden med:

Selv om jeg snart fyller seksti er jeg ungdommelig til sinns…

Vær så snill. Bare stopp med det.

Så hva gjør femti pluss-kandidater som faktisk får jobb?

De søker ikke ukritisk på alt av utlysninger, men tillater seg å være selektive hvis de søker utlyste stillinger. I stedet gjør de seg aktuelle for jobbmulighetene i det uannonserte arbeidsmarkedet:

1. De identifiserer ønskebedrifter og kontakter aktuelle arbeidsgivere

De identifiserer ønskebedrifter de er nysgjerrige på, som de kanskje kan tenke seg å jobbe hos og som de vil finne ut mer om. De sender ikke åpen søknad, de tar kontakt via e-post, telefon eller LinkedIn.

2. De kontakter rekrutterere og bygger relasjoner

De kontakter ikke random rekrutterere, men jobber målrettet mot sin bransje, stillingskategori eller sitt fagfelt. Rekrutterere jobber med mennesker og en samtale trumfer CV-en. Alltid.

3. De bruker nettverket sitt

Ikke for å spørre «har du en jobb til meg», men for å skaffe informasjon, lære og få nye leads. Spør:

Nå når du kjenner bakgrunnen min og vet hva jeg er på utkikk etter – hvem kjenner du som jeg kan ta en prat med?

4. De bruker LinkedIn aktivt

Du trenger ikke poste videoer eller være «influencer». Sørg for å ha en oppdatert profil, knytt kontakt med eller følg nøkkelpersoner, bedrifter og grupper innen ditt fagfelt og bransje. Engasjer deg i relevante innlegg. Når du er litt varm i trøya kan du dele egne innlegg.

De utforsker altså det skjulte arbeidsmarkedet

Ulike kilder oppgir at alt fra 40% til godt over 70% av alle stillinger som til enhver tid blir besatt, aldri lyses ut offentlig. Et forsiktig anslag vil derfor være å anta at dette gjelder om lag halvparten av alle stillinger.

Det er uansett veldig mange!

Disse stillingene blir besatt gjennom nettverk, direkte kontakt og relasjoner. Likevel, i min erfaring, velger få femti pluss-kandidater å utnytte mulighetene i dette markedet.

Hvorfor?

Fordi de synes det er «ubehagelig og skummelt».

Men, det er mulig å lære nye strategier og det er mulig å gjennomføre på tross av «ubehagelig og skummelt».

Husk at det er først når vi gjør noe nytt at det kan skje noe nytt.  

Til slutt vil jeg komme med en sterk oppfordring:

Slutt å spre skremselspropaganda om jobbsøking etter fylte 50!

Jeg mener helt oppriktig at det er altfor mange artikler, SoMe-innlegg og podcaster som forteller oss at «det er håpløst å få jobb etter fylte femti». Det er ikke sant.

Og hva gjør slik informasjon? Den skaper frykt, opprettholder stigma og får voksne jobbsøkere til å gi opp før de har startet.

Jeg vil heller løfte frem dette:

• Femtiåringer skaffer seg nye jobber hele tiden.
• Sekstiåringer skaffer seg nye jobber hele tiden.
• Å lære strategisk jobbsøk for å gjøre seg aktuell for jobbene i det skjulte jobbmarkedet funker uansett alder.

I Helhetlig karriereveiledning jobber vi med identiteten din – ikke bare CV-en

I helhetlig karriereveiledning jobber vi ikke i første omgang med CV, søknad og intervjuteknikker. Det er også viktig, men vi starter i riktig ende, med deg og din jobbidentitet.

For hvis du skal lykkes med nye jobbsøkerstrategier, spesielt når du skal orientere deg i det skjulte arbeidsmarkedet, trenger du mer enn dokumenter med fine formuleringer.

👉 Du trenger å kjenne at det er sant at du er dyktig og verdifull!

Vi bruker modellen Jobbidentitet i arbeidet med å styrke din indre autoritet og opplevelsen av egen verdi.

Når vi jobber med identiteten din skaper du en fremtidsversjon av deg selv som allerede lever, tenker og er som hun som har skaffet den jobben og det (arbeids-) livet du ønsker deg. En fremtidsversjon som:

• Bruker nettverket sitt.
• Tar kontakt med bedrifter og rekrutterere.
• Publiserer faglige refleksjoner på LinkedIn.
• Stiller spørsmål og knytter relasjoner.

Det er altså ikke dagens utgave av deg som skal gjøre det som føles skummelt. Det er «fremtids-jeg-et» ditt. I stedet for å vente på mot og motivasjon til å gjøre nye ting, handler du som hun «der fremme», hun du er i ferd med å vokse inn i.

Hun tar nye grep, hun utfordrer «ubehagelig og skummelt» og hun tar sin velfortjente plass.

Når du jobber med å styrke din jobbidentitet blir du tryggere på hva du kan og hva du faktisk har å tilby. Du utvikler et indre kompass som gjør det lettere å handle, også når noe er nytt og ubehagelig.

Først identitet. Så strategi.

Når du har en sterk jobbidentitet på plass, blir strategien så mye enklere å gjennomføre. Frykten for avvisning mister kraft. Du prøver ikke lenger å «selge deg selv», i stedet viser du hvem du er, hva du kan og vil bidra med – med trygghet og selvtillit.  

Og arbeidsgiverne merker forskjellen. Vi kan nemlig ikke stå sterkt i et jobbmarked hvis vi står svakt i oss selv.

Å søke og skaffe jobb etter 50 er egentlig ikke noe big deal. Du trenger å forstå at det ikke handler om å bevise at du fortsatt duger. I stedet vil jeg inspirere deg til å ta eierskap til prosessen din:

🔸 Når du slutter å kaste søknader inn i et hav av utlysninger og i stedet bruker nettverket ditt, tar direkte kontakt med bedrifter og viser deg frem i det skjulte arbeidsmarkedet, skjer det noe.

🔸 Når du bygger en sterk jobbidentitet og handler som ditt fremtids-jeg, blir det lettere å gjøre det som tidligere føltes ubehagelig eller skummelt.

🔸 Når du blir klar over at det som holder deg tilbake er gamle strategier og gamle sannheter, kan du velge noe annet.

🔸 Når du gjør noe nytt, vil det også skje noe nytt.

Jeg heier høyt og hardt på deg🙌

Klem fra Hege

PS: Om du vil ha inspirasjon til hvordan du kan anvende nettverk i din jobbsøkerprosess, tror jeg du vil like dette innlegget: Jeg er ikke en sånn nettverkstype 

Og her finner du et annet innlegg om jobbsøk i det uannonserte arbeidsmarkedet: Bli den forutbestemte kandidaten!